Fagbrev barne og ungdomsarbeider en trygg vei til et viktig yrke

Å ta fagbrev barne og ungdomsarbeider gir en formell kompetanse som er høyt etterspurt i barnehager, skoler, SFO/AKS og ulike tiltak for barn og unge. Mange voksne som allerede jobber i slike miljøer, mangler fagbrev og ønsker en strukturert, fleksibel vei fram mot eksamen og fagprøve. En målrettet utdanning som dekker både teori og forberedelse til fagprøven, gjør overgangen fra ufaglært til faglært langt mer oversiktlig.

En barne- og ungdomsarbeider jobber tett på barn og unge i hverdagen. Yrket handler om omsorg, støtte, grensesetting, lek, læring og mestring. For å lykkes trengs både praktisk erfaring og solid teoretisk kunnskap om barns utvikling, pedagogikk, kommunikasjon og yrkesetikk. Fagbrevet dokumenterer denne kompetansen og gir et tydelig løft i muligheter på arbeidsmarkedet, både når det gjelder stillingsprosent, ansvar og lønn.

Hva innebærer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?

Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er et offentlig godkjent bevis på at en person har formell kompetanse innen arbeid med barn og unge. Fagarbeideren skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter som fremmer trivsel, læring og utvikling. Samtidig må hun eller han samarbeide godt med kollegaer, foreldre og andre fagpersoner.

Kort fortalt innebærer fagbrevet at kandidaten:

– kan legge til rette for trygghet, omsorg og gode relasjoner
– forstår barns utvikling og behov på ulike alderstrinn
– behersker kommunikasjon og samspill i grupper
– har innsikt i regelverk, taushetsplikt og etikk
– kan bidra faglig i barnehage, skole, SFO og fritidstilbud

Fagbrevet oppnås gjennom en teoretisk del (eksamen) og en praktisk del (fagprøve). Mange voksne velger å ta teorien som privatist, ofte kombinert med jobb, og bruker tidligere arbeidserfaring som grunnlag for å gå opp som praksiskandidat.

Veier til fagbrev: praksiskandidat eller skolemodell

Det finnes to hovedveier til fagbrev: praksiskandidatordningen og skolemodellen. Valg av vei henger ofte sammen med alder, arbeidserfaring og livssituasjon.

Praksiskandidatordningen passer for voksne med minst fem års relevant arbeidserfaring fra barnehage, skole, SFO/AKS, fritidsklubb eller lignende. De viktigste punktene i denne modellen er:

– kandidaten tar en teoretisk eksamen som dekker programfagene i helse- og oppvekstfag Vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2
– det kreves ikke dokumentert praksis for å gå opp til den teoretiske prøven
– for å få gå opp til den praktiske fagprøven må kandidaten ha minimum fem års dokumentert og godkjent praksis
– fylkeskommunen vurderer praksisen og godkjenner grunnlaget for fagprøve

Skolemodellen er mer vanlig for yngre elever som går rett fra ungdomsskole til videregående, men brukes også av voksne som tar fagene som privatist:

– først tas fellesfag og programfag på Vg1 og Vg2, ofte som privatist
– deretter søker kandidaten lærlingeplass i to år
– lærlingen avlegger både eksamen i programfagene og til slutt teoretisk og praktisk fagprøve

For voksne i jobb vil en fleksibel, eksamensforberedende utdanning ofte være mest hensiktsmessig. Undervisning på ettermiddag eller kveld, kombinert med nettressurser, gjør det mulig å studere uten å måtte slutte i jobben. En slik løsning er særlig nyttig for dem som planlegger å gå opp som praksiskandidater.

Hva lærer man i barne- og ungdomsarbeiderutdanningen?

Teorien fram mot fagbrev dekker både helse- og oppvekstfag Vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2. Innholdet er direkte koblet til kompetansemålene i læreplanen og forbereder på både skriftlig eksamen og fagprøven.

I Vg1 (helse- og oppvekstfag) inngår blant annet:

– helsefremmende arbeid: grunnleggende helse, livsstil, kosthold og fysisk aktivitet
– kommunikasjon og samhandling: relasjoner, konflikthåndtering, empati og samarbeid
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag: yrkesetikk, lover, regler og arbeidslivskunnskap

I Vg2 (barne- og ungdomsarbeiderfag) bygges dette videre ut:

– pedagogisk arbeid: planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter for barn og unge
– kommunikasjon og samhandling: trygg voksenrolle, grensesetting, inkludering og støtte til sosial utvikling
– yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag: ansvar, tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og refleksjon

Gjennom strukturert undervisning og oppgaver kobles teorien tett mot situasjoner fra hverdagen. For eksempel kan et tema om barns utvikling knyttes til konkrete problemstillinger som hvordan støtte et barn som strever i lek, eller hvordan tilrettelegge for et barn med særskilte behov i en barnegruppe. På denne måten blir stoffet mer gjenkjennelig og lettere å bruke både på eksamen og i praksis.

Digitale kursopplegg gir ofte tilgang til forelesninger, oppgaver og fagstoff på nett, som kan repeteres ved behov. Dette gir stor fleksibilitet for voksne som skal kombinere jobb, familie og studier.

Fordeler med fagbrev for jobb og videre karriere

Et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider gir flere konkrete fordeler i arbeidslivet. Mange arbeidsgivere skiller tydelig mellom ufaglærte og faglærte ved ansettelser. Fagbrev kan bety:

– bedre mulighet for fast stilling
– høyere stillingsprosent
– bedre lønnsvilkår
– større ansvar og mer faglige oppgaver

I barnehager og skoler etterspørres faglærte medarbeidere som kan ta et tydelig pedagogisk ansvar sammen med lærere og barnehagelærere. Fagbrevet viser at personen behersker både teori og praksis, og kan bidra aktivt i planlegging og gjennomføring av det daglige arbeidet.

For noen blir fagbrevet også et springbrett videre. Med fagbrev på plass er veien kortere til videreutdanning på fagskole eller annen etterutdanning innen oppvekst, spesialpedagogikk, psykisk helse eller lignende. Det gir større handlingsrom i karrieren og flere muligheter til å utvikle seg faglig over tid.

For voksne som ønsker en fleksibel og strukturert vei mot fagbrev, med digital undervisning og nettressurser tilpasset jobb og familieliv, kan Kompetansesenter og bedriftshjelp AS være et aktuelt alternativ. Informasjon om kurs, opptak og gjennomføring finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.