Pusse opp bad uten overraskelser

Å pusse opp bad er blant de mest krevende prosjektene i boligen. Mange valg skal tas, og små feil kan gi store kostnader senere. Med en tydelig plan, riktig rekkefølge og fagfolk på de kritiske delene, blir jobben ryddig, trygg og varig. Her får leseren en praktisk veiviser som gjør det enklere å prioritere og beslutte.

Plan, budsjett og tidslinje

Start med behov og mål. Mål opp rommet nøyaktig, og lag en enkel skisse med plassering av dusj, toalett og servant. Sett et realistisk budsjett med 1015 % buffer. Avklar hva som må være fagarbeid, og hva som kan gjøres selv. Lag en tydelig tidslinje med milepæler. Et godt bad begynner på papiret. Tenk gjennom hvem som bruker rommet, og hvordan. Skal det være et familiebad som tåler mye trafikk, eller et lite gjestebad som bør være lettstelt? Prioriter funksjon først. Lag deretter en liste med må-ha og kjekt å ha. Da blir det enklere å velge løsninger som faktisk brukes hver dag.

Budsjettet til å pusse opp bad bør fordeles på tre hovedposter: arbeid, materialer og uforutsett. Materialer inkluderer fliser eller baderomsplater, membran, sluk, armaturer, innredning og belysning. Arbeid dekker rørlegger, membranarbeid, elektriker og tømrer. Uforutsett er en nødvendig buffer, særlig i eldre boliger der skjulte feil først dukker opp ved riving.

En enkel milepælplan kan se slik ut:
– Riving og avfallshåndtering
– Grovarbeid: rør-i-rør, avløp, el-punkter og ventilasjon
– Underlag: fallbygging, sluk og membran
– Overflater: fliser eller plater, fuge og silikon
– Montering: klosett, dusj/badekar, servant, innredning og belysning
– Sluttkontroll, dokumentasjon og vask

Husk også nabovarsel ved støy, og reserver tid i sameiets heis og fellesarealer ved transport av masser og materialer. God logistikk sparer tid og frustrasjon.

Teknikk, regler og kvalitet

Et bad er et våtrom. Det betyr krav til sikker vanntilførsel, kontrollert avløp og dokumentert tetthet. Kritiske punkter er sluk, membran, fall på gulv, rør-i-rør fordelerskap, ventilasjon og elsikkerhet. Disse delene bør utføres av kvalifiserte fagpersoner og dokumenteres.

• Sluk og fall: Gulvet skal ha riktig fall mot sluket, spesielt i dusjsonen, slik at vann renner dit og ikke samler seg. Gamle støpejernsluk bør ofte byttes. Nytt sluk må være kompatibelt med membransystemet som brukes.
• Membran: Rommets viktigste paraply. Den må være sammenhengende og tett rundt rørgjennomføringer, sluk og overganger. Velg systemer som er godkjent, og be om bilder og sjekklister fra utførende.
• Rør-i-rør: Skjulte vannrør skal ligge i varerør med utskiftbarhet og lekkasjestyring til et fordelerskap. Dette reduserer risiko for skjulte lekkasjer.
• Ventilasjon: God avtrekk er avgjørende for å hindre fukt og lukt. En stillegående vifte med timer eller fuktsensor er en liten investering som gir stor effekt over tid.
• El-sikkerhet: Jordfeilbryter, riktig kapslingsgrad og fagmessig varmekabel/gulvvarme er et must. Varmekabler, varmematter eller vannbåren varme må prosjekteres riktig, særlig i små rom.

Ved totalrehabilitering må løsningene være i tråd med gjeldende byggteknisk forskrift (TEK17) og anbefalingene i Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Dokumentasjon bør legges i Boligmappa, slik at fremtidige eiere ser hva som er gjort, av hvem og når. Det øker både tryggheten og verdien.

Egeninnsats kan fungere på mindre, ikke-kritiske oppgaver som riving, grunning eller montering av innredning. Men tettesjikt, sluk, gulvfall, kobling av vann og alt elektrisk arbeid bør overlates til fagfolk. Kostnaden ved feil overstiger raskt besparelsen.g inspeksjon, finnes det rørleggere som dekker både service og totalrehabilitering. For trygg planlegging, fagmessig utførelse og god oppfølging anbefales Oslo Rør & Bad.